tirsdag 30. juni 2015

1. Sykkeldag - Mandag 29/6

Bilder:
Offisiell start fra Notre Dame
Første skilt

Dr. Rotnemer hadde gjort klar fin frokost til oss. Ikke overdådig, men det  kunne vi kanskje heller ikke vente av en syltynn ernæringsekspert. Hun bad om oppgjøret for oppholdet og deretter så vi ikke mere til henne. Vi ordnet med å få syklene ut fra garasjen og inngangen, la nøklene på kjøkkenet og syklet avgårde.
Oddbjørn geleidet oss trygt ned til Notre Dame, der turen offisielt startet. Turen ned var 3.5 km.
På plassen foran Notre Dame kom Oddbjørn umiddelbart i snakk med en amerikaner. Han hadde lagt merke til sykkelshortsen med ConocoPhillips-logo, for han jobbet også der. Mens vi stod dere ville flere japanere bli tatt bilde av sammen med oss. Vi vet ikke riktige hvorfor, men tar det som et kompliment.
Paris er en storby med mye trafikk, støy, folk og tidvis greie plasser å sykle. Det var en utfordring å finne rett trasé, for skiltingen til Avenue Verte var vanskelig å få øye på, spesielt i begynnelsen. Med hjelp av kart gikk det framover, men ikke veldig fort. Forholdene bedret seg imidlertid etterhvert. Vi syklet gjennom store områder med afrikansk dominans. Mye rart å se; bl.a. en mann som solgte grillspyd grillet på en engangsgrill oppi en handlekurv.
Etter å først ha syklet nordover og deretter vestover til vi fant igjen Seinen begynte det å bli enklere å navigere
Det var nemlig fin sykkelsti langs Seinen helt til Maissons-Lafitte der vi hadde bestilt overnatting med middag.
Ekteparet James (navnet kommer fra Normandie og uttales på fransk) tok imot oss og inviterte på kald øl i hagen. De er antakelig pensjonister. Snakker greit engelsk. Vi har to rom, hvert med eget bad. Rommene er veldig pent dekorert.
Middagen ble også inntatt i hagen. Verten startet med å sprette en champagneflaske. Første rett var kald melonsuppe med skinke oppi. En delikatesse som ingen av oss hadde smakt før. Hovedretten var lam med fylte  neper, squash og tomater. Virkelig delikat. Verten serverte rosevin. Så fulgte en ostetallerken med chevre og salat før det hele ble avsluttet med et stykke rips- og sitronkake. Til slutt kaffe og cassis fra Dijon.
PS. Været er strålende. Ca 20 gr om morgenen og 30 om ettermiddagen. Sol fra skyfri himmel.
Nå er vi modne for sengen. En kjekk dag.
Dagens tall (fra Notre Dame)
49 km / 13,1 km/t / 3t 43min

mandag 29. juni 2015

Ankomst Paris

Alle fire er nå samlet i Paris og ferien har begynt for alvor. Egil kom med bil, 4 sykler og bagasje mens de tre andre kom med fly. Vi møttes utenfor Gare du Nord i strålende sol og 30 grader. Der ble syklene gjort klare og bagasjen ble lesset på. Deretter ble bilen parkert på en forhåndsbestilt parkeringsplass. Så syklet vi avgårde til vårt første overnattingssted i nærheten av Marais-området. Oddbjørn i front med GPS'en. Det gikk rimelig greit å sykle. Egne sykkelfelt/stier mange steder.
Vertinnen vår var ikke hjemme, men sønnen tok imot oss på en hyggelig måte. Her har vi to koselige rom og delt bad.
I morgen må vi finne veien til Notre Dame der den egentlige turen starter. Det blir kjekt.

Bilder:
Syklene gjøres klare
Vi ringer på hos Dr. Rotnemer

torsdag 25. juni 2015

Sommerferien 2015

Ingen sommerferie uten en sykkeltur.... I år er vi så heldige å få med oss Anne Reidun og Oddbjørn igjen. Turen i år går fra Notre Dame i sentrum av Paris til Parlamentet i sentrum av London. Det skal være en greit tilrettelagt rute på denne strekningen; Avenue Verte. Våren har blitt brukt til planlegging. Etappene er bestemt og overnattinger er bestilt. Alt ser veldig bra ut. Mere detaljer kommer etter hvert.
Fredag 26/6 kjører Egil med 4 sykler og bagasje fra Sandnes med retning Paris. Resten av reisefølget kommer etter med fly på søndag 28/6 og så satser vi på å treffe hverandre omkring Gare du Nord der bilen skal parkeres. Derfra bruker vi syklene.
Vi prøver å lage et blogg-innlegg hver dag, men lover ingenting. Det vi imidlertid kan love. er at vi gleder oss veldig, ikke minst etter å ha sett værmeldingen for Paris :-)

onsdag 2. juli 2014

Typisk port inn til et italiensk hus, og innenfor venter hunden


Hilsen oss:




Siste sykkeldag! Det er alltid vemodig og spesielt med den siste dagen. Da er turen definitivt slutt og rutinene våre må endres helt. Sykkel er et fantastisk framkomstmiddel og gir en deilig frihetsfølelse. I dag har turen gått tilbake til Asti via Nizza, Mombercelli og Mongardino. Ikke beine veien men på små veier. Og det har definitivt gått opp og ned. Samme frodighet, intense farger og landskap som vi har hatt rundt oss de siste dagene. Lite trafikk generelt. Asti er en ganske stor by med en susende trafikk og vi må ikke nøle og vingle. Det går faktisk ganske godt. Vi er nå der vi startet på Cascina Rossa, et hyggelig bed&breakfast.  Vertinnen serverte kaffe, te og hjemmebakst. Så kjørte hun Egil til garasjen der bilen vår har stått. Vertinnen er utrolig hjelpsom og hyggelig. Hun anbefalte en restaurant som ligger ca 15 min kjøring herfra. Det var et veldig hyggelig sted der vi spiste en flott middag sammen med bare italienere. Vertinnen anbefalte også å avtale vinsmaking i Canelli. Der skal vi i morgen ettermiddag. Ellers ønsker hun å høre om severdigheter i Norge, for sønnen har lyst til å reise til Norge. Vi skal snakke om det til frokost i morgen.  Til oppsummering er vi kjempefornøyd med turen vår. Føler vi har sett mye av Piemonte og hit vil vi tilbake. Turen hadde ikke blitt slik den ble hadde det ikke vært for kartleseren. Med upresise kart har jeg skjønt dette har vært en utfordring. En honnør går også til baktroppen som har stått for alle matinnkjøp. Uten de hadde kartleseren både sultet og tørstet. Startsnoren som var kjøpt inn for turen ble kun brukt som tørkesnor. En honnør til baktroppen for det også :-)

Dagens tall:
60 km, 14.2 km/t, 4t 11min

Totalt for turen: 543 km på 9 dager. Ingen punkteringer eller andre problemer med syklene. Kun litt olje.

PS1: En observasjon: Italienere er veldig sosiale, men husene deres gjemmes bak svære hekker, smijernsgjerder og fjernstyrte porter. Merkelig. I tillegg har mange av dem hunder som bjeffer heftig når vi sykler forbi. Vi skvetter fælt men priser oss over at de er inngjerdet.

PS2: Bloggingen for i år avsluttes nå. Takk til de som har lest. Hvis noen vil ha mere informasjon om turen ta kontakt på epost til egil.bjorgo@lyse.net
Nå setter vi snart kursen hjemover til Norge for resten av ferien.

tirsdag 1. juli 2014

1 juli 2014

Fremdeles i vinland

Det finnes noe flotte steder her

Landskap, igjen....

Om noen måneder så....


Vi fant ingen i resepsjonen da vi skulle sjekke ut i morges, men noen hadde vært der for PCen var pålogget og en mobil lå på pulten. Etter noe venting gikk Rigmor på leting og fant damen i et pasticcerie i underetasjen. Hun kom da sporenstreks opp. Et eksempel på at italienere ikke tar ting så tungt. Damen var forresten veldig hyggelig og snakket litt norsk også.
Landskapet i dag lignet veldig på gårsdagens. Masse vinmarker. Vi har syklet gjennom Barbaresco, Mango, Canelli, Montabona og endte opp i Acqui Terme. Det går opp og ned i dette landskapet og det er vi forberedt på. Men den siste oppstigningen var så bratt at kartleseren måtte tåle litt klaging. Han har med startkabel sier han hvis hun bak kollapser helt. På toppen tok vi igjen en syklist med ryggsekk fra Follo folkehøgskole. Han var selvfølgelig norsk og var bare på en liten tur fra huset de hadde kjøpt der.
Rett etterpå begynte det å tordne og regne. På med fullt regntøy, men heldigvis varte det ikke så lenge.
Hotellet ligger midt i byen, ikke langt fra en kilde der det strømmer varmt og svovelholdig vann.

Dagens tall:
63 km, 13.9 km/t, 4t 31min

mandag 30. juni 2014

30 juni 2014

Rigmor og Adriano på takterassen etter frokost.

Utsikt fra takterassen

Barolo

Typisk landskap

Lunsjpause

Tobakksautomat. Hmmmm

Det kan være vinter her også




For en dag vi har hatt. Sol og klar luft. Høye fjell som en ramme og et kulturlandskap så vakkert så vakkert. Verten vår laget frokost og vi hadde en hyggelig prat mens vi spiste. Han hadde kjøpt dette huset for fem år siden for å kunne bo mer landlig. Han og fruen bor i 3.etg og så leier han ut tre rom nedenunder. Det beste med huset var takterassen. Vi fikk være med opp og for en utsikt. I  horisonten fjellrekken der Monte Rosa på over 4000 meter troner øverst. Litt nærmere ser vi slettelandet i Piemonte og rundt oss har vi åsene fulle med noen av verdens mest verdifulle vinranker.
Turen i dag var en sløyfe sørover fra La Morra med avslutning i Alba. Vi var bl.a. i Barolo, Dogliani, Bossolasco, Montelupo og Diano d'Alba. Det begynte lett med utforbakker, deretter en 10 km lang motbakke og så flatt og til slutt utfor igjen. Nesten hele dagen har vi hatt en fantastisk utsikt. Hvis andre som leser dette skal til Piemonte så ta kontakt for å få tips. Der de ikke har druer så vi store marker der de dyrker hasselnøtter. Tydeligvis store produkter begge to.
Dagen ble avsluttet med middag på en restaurant i Alba. I morgen går turen videre  til Acqui  Terme. Nå er det bare 2 dager igjen av sykkelturen :-(
Hipp hipp hurra til Marthe som blir 15 år i dag!

Dagens tall:
58 km, 15.6 km/t, 3t 42m

søndag 29. juni 2014

29 juni 2014

Iilde 1: Langhe fra La Morra


Bilde 2: Vinland


Bilde 3: Blomsterprakt i over 2000 meters høyde.
Bilde 4:Dersom  rekkverket er ødelagt fungerer litt hyssing:









 I dag våknet vi til utrygtt vær.Etter frokosten regnet det litt, men ikke verre enn at vi kunne sykle uten regntøy. Dagens tur er en ren transportetappe. Vi skal fra fjellene til vinområdene. Turen startet flott med slakt utfor i 20 km. Deretter flatt i mange mil. Byer vi var gjennom var bl.a. Borgo San Dalmazzo, Montanera, Salmour og Narzone før vi kom fram til La Morra. Vi brukte et nytt kart i dag og håpet at det skulle vise veier på korrekt vis. Det stemte dessverre ikke. Det er tydelig at Italia mangler et Statens Kartverk. Noen veier var ikke tegnet inn på kartet mens andre var plassert feil. Det blir en utfordring for kartleseren. Traseen var planlagt å følge en elv fra Salmour. I følge kartet skulle veien være rimelig bra. Det var ingen stedsnavnskilt i starten av denne veien, men sykkelturskilt viste at vi var på rett vei. Så feil vi tok.... Etter ca 5 km på grusvei kom vi til to bommer med skilt som sa adgang forbudt. Vi forserte likevel disse greit. Veien ble av dårligere standard etter hvert. Så begynte det å tordne, lyne, blåse og styrtregne. Vi måtte på med fullt regntøy og gå av syklene. Slik stod vi ca 20 min. Da klarnet det og vi kunne fortsette med å forsere nok en bom. Så var det stopp. Veien var gjort om til en svær gjørmepøl. Den kunne kun forseres med skikkelige gummistøvler. Et hastig innkalt reisemøte konkluderte med at vi måtte returnere.Returen gikk på samme veien, men nå var den full av svære sølepytter. Det ble en tung og lite trivelig retur. Totalt feilsyklet vi 17 km. Uff. Siste delen av turen gikk i strålende sol og bakkene opp til La Morra ble tunge. Byen er senter for Barola-vinene. Vi spiste på et Osteria som bar preg av å leve av turister. Dyr vin og dårlig service. En skikkelig kontrast til gårsdagen.
Vi har tatt inn på et B&B midt i byen. Verten tok imot oss med tydelig promille.... litt senere traff vi ham i byen med bil og han kjørte oss til en restaurant. Fremdeles ikke edru..
La Morra ligger på en høyde med praktfull   utsikt til vinområdene i Langhe i Piemonte.
I morgen skal vi ha en kortere tur...

Dagens tall:
97 km, 17.0 km/t, 5 t 41 min

28 juni 2014






Våknet til en strålende morgen her i Marmora Vernetti. Fjellene omkring oss lå badet i sol og solen varmer godt selv høyt til fjells. Det går i faktor 30 og 50 for ikke å bli brent. Dette stedet vi er på nå fungerer som en betjent norsk turisthytte med litt flere fasiliteter. Til middag i går kveld lå det lapp på bordet om nistepakke. Så skrev vi på antall rundstykker og frukt. Dette lå klart på bordet vårt til frokost. Kl.7.30 var spisesalen full. Og etterpå forsvant gjestene til fjells. Vi salet på syklene og begynte oppstigningen. Det er bratt og brutalt men en får ekstra krefter når solen skinner og dalen forsvinner under deg. Veien i dag var veldig smal og uten autovern selv om det var stupbratt ned. Knapt plass til en bil og det var heldigvis nesten ingen for over passet vi skulle var det ikke brøytet. Vi dro syklene over 3 snøfenner. Fjellet i dag var mye barskere enn i går. Som et norsk høyfjell men høyere fjell rundt oss. Målet vårt var Colle Faunaria/dei Morti på 2480 m. Før den passerte vi også Colle d'Esischie. Svimlende utsikt. Der var en statue av en kjent italiensk syklist, Marco Pantani. Så var det på med varme klær og klar for 25 km utforkjøring og 1700 m ned. Det er faktisk moro og for en utsikt en har. Nå er vi i Demonte. En liten by 800 moh. Har veranda på hotellet og har sittet der og kjent på varmen med en kald øl. Glemte å skrive om murmeldyrene. Disse nysgjerrige lodne skapningene finnes i hopetall her i fjellet. I dag var vi redde for å sykle på dem for de piler over veien rett som det er. Kvelden i dag ble avsluttet med middag på et Osteria. Nydelig mat ble servert med kunnskap og stolthet. Alt som ble spist var fra stedet. Et helt perfekt måltid.

Dagens tall:
43 km, 10.6 km/t, 4 t 2 min

Bilder (nå i komprimert format for å få med flere):

Pensione Ceaglis i Marmora-Vernetti. Rn flott plass å overnatte.
Skiltfabrikken har gode dager.
Dårlig snøbrøyting
Rigmor på toppen
Utsikten fra hotellrommet i Demonte


lørdag 28. juni 2014

27 juni 2014

Vi våknet tidlig opp til et yrende liv allerede kl 06:00. Det var markedsdag i byen og mange hadde plassert seg rett utenfor rommet vårt.
Frokosten var sånn passe med lite brød og masse søtsaker.
Turen startet brutalt med kraftig stigning. Det jevnet seg litt ut etter hvert, men det ble aldri en 'frøkentur'. Etter 16 km nådde vi toppen på 2284 moh. Fin utsikt ene veien og bare skodde andre veien. På turen ned tok vi hyppige pauser for å kjøle bremsene. Utsikten var formidabel. Vi så også en del murmeldyr langs veien. De så veldig hyggelige ut. Det siste strekket var spektakulært, med smal vei og langt ned på utsiden av veien.
Vi ankom Pensione Ceagli i Marmora kl 17:00 og fikk anledning til å nyte litt drikke før middag. Stedet er utrolig flott. Det markedsføres som et sted for de som vil gå eller sykle på stier i fjellheimen. Det er mange spreke mannfolk her. Middag ble servert som på en norsk turisthytte, men her med vin og 7 retter Fabelaktig!
I morgen venter nok en topp, denne gang på 2480 moh.

Dagens tall:
38 km, 8.3 km/t, 4 t 34 min. (Ca 1550 høydemeter)

Bilder:
Rigmor på toppen
(Beklager kun ett bilde men Google krangler...)

torsdag 26. juni 2014

26 juni 2014

Clara hadde klar frokost til oss kl 07:30 som bestilt. Det er ikke så mye som minner om norsk frokost, men godt er det likevel. Og så er det en av oss som setter stor pris på søtsakene som serveres...
En av kokkene på restauranten i går tipset oss om en butikk som solgte kart. Den fant vi og der fant vi også et kart i 1:100000 som så oppdatert ut. Været var noe ustabilt fra morgenen av med noen drypp, men det ble bedre og bedre etter hvert. Første halvdelen i dag var flat og gikk gjennom landbruks og industriområder. Deretter satte vi kursen vestover i Valle Varaita. Her var det jevn stigning helt til vi kom fram til Sampeyre som ligger på nesten 1000 moh. Selv i denne høyden var temperaturen på rundt 22 grader og det er en formidabel blomsterprakt. Før middag satt vi på verandaen og la merke til at mange damer var ute i gata og kostet og ryddet. Mens vi spiste fikk vi se at det ble pyntet langs gata; hver enkelt pyntet utfor sitt hus. Blomsteroppsatser i flotte farger og stearinlys ble satt ut i vinduskarmer og i gaten. Jomfru Maria med rosenkrans dandert på broderte duker. Mange hadde jomfru Maria-modeller. Til og med eiendomsmegleren skjulte noen av prospek tene sine bak et bilde av jomfru Maria. Omtrent kl 2130 kom prosesjonen gående gjennom byen med prester, korgutter og menighet. Messe og sang gjennom hele ruten. Lokale folk følgte etter. Det var interessant å følge med på hele denne aktiviteten.
I morgen går turen opp i høyden til Colle Sampeyre på 2284 moh. Vi håper at været blir litt bedre enn det yr.no sier, men tur blir det uansett.

Dagens tall:
56 km, 15.0 km/t, 3 t 43 m

Bildet (kun ett siden vi har dårlig internettforbindelse) er fra det religiøse opptoget her i byen i kveld.

onsdag 25. juni 2014

25 juni 2014

Fin italiensk frokost med masse oster, pariserloff, yoghurt, croissanter og blåbærkake med krem. Hva mere kan en ønske seg? Det var et stort marked rett utenfor hotellet i morges. Det selges mye forskjellig, og alt ser veldig skikkelig ut. Mange folk kommer for å handle.
Været var noe ustabilt fra morgenen av, men det var opphold da vi startet. Traseen hadde vi lagt opp selv ved hjelp av nyinnkjøpte kart i målestokk 1:50000. Det viste seg nokså fort at kart og terreng ikke alltid stemte, og det var ikke terrenget sin feil. Etter litt om og men kom vi til Fossano. Herfra prøvde vi en sykkelrute. Det var en artig opplevelse, for da mistet vi hele kontrollen på hvor vi var. Turen gikk på små veier tidvis med grov stein som underlag. Til slutt måtte vi finne tilbake til sivilisasjonen igjen, og da gikk det litt raskere fram til Cuneo, selv om vi måtte ha på regntøy. Dette er en
rimelig stor by, og siden den har en sykkelinteressert ordfører er det egne sykkelfelt gjennom byen. Slikt har vi aldri opplevd i Italia melig stor by, og siden den har en sykkelinteressert ordfører er det egne sykkelfelt gjennom byen. Slikt har vi aldri opplevd i Italia før. Turen i dag gikk gjennom et sletteland fylt av jordbruk: mais, korn (som delvis var innhøstet allerede), nøtter, kiwi, aprikoser og andre vekster vi ikke kunne kjenne igjen.
I Cuneo fant vi fort fram til vårt B@B der Clara tok i mot oss. Hun leier ut to rom i leiligheten sin i en fin bygning i sentrum av Cuneo. Det blir egentlig veldig privat men fungerer greit. Hun tipset om restauranter, og vi fant en av dem: Osteria due Grappoli. En kjemperestaurant. God mat og god drikke i hyggelige omgivelser. Virkelig en smak av det sanne Italia. Forrett, pasta og dessert, i tillegg to ekstraretter, kaffe og grappa. Servert med en utsøkt lokal rødvin. Alt til en pris av €69. Mmmmm....

Dagens tall:
69 km, 14.6 km/t, 4 t 40 min

Dagens bilder:
Markedet i Bra
Ferske kiwi

tirsdag 24. juni 2014

24 juni 2014

Første sykkeldag! Lettskyet vær og deilig temperatur. Alltid spennende å starte på ny tur. Vertinnen disket opp med hjemmebakst, både kaker og rundstykker til frokost. Hun og mannen konkurrerte om hvem som bakte de beste kakene. Så ba de gjestene si sin mening. Hennes kake ga vi veldig god karakterer. Bilen vår ble parkert i en garasje de hadde omtrent i sentrum av Asti. Så var vi på hjul. Etter noen kilometer ble vi lei trafikken. Ruten til Lonely Planet gikk på en for trafikkert vei etter vår smak. Min flinke kartleser la om hele ruten for dagen og det angret vi ikke på. Vi har syklet på høydene i dag med flott utsikt. Byer på rad og rekke og mye å se på. Ferskentrær og aprikostrær med moden frukt. Plommer og epler har kommet langt. Nydelige olivenlunder. Og selvfølgelig vinranker overalt. Det har blitt mye svette i dag med gode bakker og opp mot 30 grader. Solkremen renner fort av. Vi har møtt mange syklister i dag. De fleste er i gruppe på sykkelpakk etur. Også noen norske. Traff et nederlandsk par som var på vei fra Basel til Nice. Hyggelig prat med dem. Målet vårt i dag var byen Bra. Denne byen er opprinnelsen til slow food bevegelsen. Vi håpet derfor på en deilig middag her og det fikk vi! Før middag spilte Italia VM kamp mot Uruguay. Vi ble sittende på en bar med TV og fullt av lokale gjester. En trenger ikke være interessert i fotball for å bli underholdt. Italia tapte men folk tok det med fatning. Mange gamle i byen skulle på kino i kveld og mange barn i alle aldre var ute med sine foreldre til godt utpå kvelden. Vi har sett dette før men facineres av det hver gang. Det blir et helt annet miljø i byen enn det vi er vant til med en slik blanding av folk på kvelden.
Dagens tall:
59 km, gj.snitt 14.5 km/t, 4 t 2 min

Bilder:
Ikke alt i Italia er gammelt og pittoresk (ingen referanse til personen på bildet)
Typisk landskap
VM-kamp. Egil nær skjermen til høyre, med ølglass...

mandag 23. juni 2014

23 juni 2014

Første morgen her i Piemonte. Rett utenfor hotellet var det marked i dag. Klær, sko og utstyr av ulikt slag. God kvalitet og livlig handel. Var innom et innendørs matmarked også. En kan bli grønn av misunnelse av å beundre kvalitet og vareutvalg. Satte så kursen mot Asti der vi begynner å sykle i morgen. Posletta er spesiell med sin blanding av store fabrikker, rismarker, og vanlig jordbruk. Det er her risotto-risen kommer fra. Landskapet forandrer seg raskt til åser med byer på toppen og et frodig og variert kulturlandskap. Asti er en hyggelig by det lille vi fikk sett. Det er varmt å gå rundt i 26 grader. Da blir høydepunktet en god lunsj ute i skyggen. Her i Asti bor vi i utkanten på et bed&breakfast. Stort, flott hus der vertskapet leier ut to rom. Vi har fått høre historien om dette stedet og alt restaureringsarbeidet de har gjort. Vi ble vist ned i kjelleren med originale murvegger og treverk fra det ble bygget i 1860. Her var også vinkjelleren med en samlers utvalg. Servicen her er meget god. Nå i kveld banket vertinnen på døren og tilbød kaffe og te. Her kan bilen stå til vi kommer igjen om 9 dager. En god start på ferien!
Bilde 1: Besøk på et gelateria i Asti
Bilde 2: Cascina Rossa (der vi bor)

søndag 22. juni 2014

22 juni 2014

Deilig og hyggelig å være i Italia igjen. Vi møttes på Malpensa nå i kveld. Egil har kjørt fra Sandnes og jeg tok luftveien. Varmen er merkbar. 13 grader på Stange i dag og 30 grader her. Vi er nå i Novara en halv time fra Malpensa. Her syder det av liv i kveld. Musikk og opptredener av ymse slag. Men så kom myggen desverre. I morgen er det marked rett utenfor hotellet. Vi setter kursen mot Asti i morgen og forbereder oss til sykling på tirsdag.

Så litt fra transportøren: Fredag kveld ble det overnatting rett sør for Århus. Lørdag ble det stopp i en Bad....-by nord for Ulm. Totalt ca 1800 km til Milano. Avslappende tur. I dag mimret jeg og kjørte i sykkelsporene våre fra 2010, fra Via Mala til St. Bernardino-passet. Mange lange bakker og et hyggelig gjensyn.

Bilde 1:
St. Bernardino, men denne gang med bil :-(

Bilde 2:
Sommerens første italienske pizza i en by med et yrende liv og før myggen angrep oss.

søndag 15. juni 2014

Sommerens sykkeltur 2014: Piemonte

Ferien nærmer seg og planleggingen er snart ferdig. Sommerens sykkeltur går i år til Piemonte i Italia. Hvorfor det? Jo fordi Italia er et flott land å feriere i og ikke minst å sykle i. Hyggelige, hjelpsomme, ujålete folk, og så er det noen år siden sist vi var i Italia.
Fredag 20/6 starter Egil turen direkte fra jobb. Planen er å hente Rigmor på Malpensa-flyplassen i Milano søndag kveld (22/6). Vi regner med at det går bra. Neste dag kjører vi til Asti som blir startstedet for sykkelturen. Deretter blir det 9 dager på sykkelsetet før vi er tilbake i Asti. Alle overnattinger er bestilt. Turen blir variert med både sletteland, åser og høye fjell. Vi gleder oss veldig.
Dessverre kunne ikke Anne Reidun og Oddbjørn bli med oss i år, men vi håper de kan bli med en annen gang.

tirsdag 16. juli 2013

Dag 13&14 - 13/14-juli-2013


Turen hjemover var en ren transportetappe. 90 mil på lørdagen. Da endte vi opp i en koselig by som heter Hann. Munden litt nord for Kassel. På søndagsmorgen ble det sakral frokost. Hotellet hadde nemlig overtatt en kirke som ikke lenger var i bruk. Denne kirken ble nå brukt som kafe og til hotellfrokost.
Det var ikke plass på Kielferjen. Dermed bestemte vi oss for å kjøre via Danmark/Sverige og ta ferjene Puttgarden/Rødby og Helsingør/Helsingborg. Det gikk veldig greit. Uten å vite ferjetidene kjørte vi rett om bord i begge..... Turen hjem ble lang, 120 mil, men vi ankom Sollihøgda rett før midnatt.
Nå begynner sist del av ferien.

Oppsummering av sykkelturen Bourgogne rundt:
Total distanse 745 km på 10 dager. Ett uhell som heldigvis gikk greit. Flott vær bortsett fra en dag da det til gjengjeld regnet hele dagen. Varierte overnattingsplasser som stort sett var veldig bra, spesielt "Chambre d`Hotes". Den  plassen som gjorde mest inntrykk var nok overnattingen hos vår kjære Regis i Gergy. Fin natur, men kanskje litt kjedelig landskap i naturparken. Veldig interessant å se hvor skarpe skiller det er for vindyrking. Ellers har kanalene imponert oss. De er ca 200 år gamle og vitner om framsynte beslutningstakere.
Nok en kjekk sykkeltur er over, og nok en gang har vi hatt veldig hyggelig turfølge i Anne Reidun og Oddbjørn. Det blir kanskje ikke siste gang vi sykler på tur sammen?

Bloggingen avsluttes dermed for i år.

fredag 12. juli 2013

Dag 12 - 12-juli-2013

Etter frokost og litt vann- og mathandling hos Carrefour bar det videre med bil i 10 minutter til La Léchère. Her fikk vi parkert bilen og gjort klar syklene igjen. Herfra går veien D213 opp til Col de la Madeleine. Ca. hver kilometer er merket med en stein som viser høyde over havet, avstand igjen til toppen og stigningsprosent. Vi startet på 420 moh og med ca 25 km sykling til toppen. Det ble en tøff tur. Mye av traseen var på ca 9% noe som er tungt å sykle.  Solen skinte fra nesten skyfri himmel og temperaturen var bortimot 30 grader ved starten. Det gjorde det ekstra slitsomt. Første del av stigningen gikk gjennom en skogkledd fjellside. Her var heldigvis noe skygge. Etter hvert åpnet landskapet seg og vi fikk se flotte fjell rundt oss. Noen oppimot 3000 moh. Mange syklister hadde samme 'jobb' som oss og det ble mange 'bonjour'-hilsninger underveis. Etter 4.5 timer nådde vi toppen. Skiltet sier at toppen er på 2000 moh. Vi fikk tatt bilder og drukket iste. Dette var en veldig 'urban' topp sammenlignet med Galibier. Turen ned gikk greit med en god del stopp for å kjøle bremsene. Det er forresten nesten skummelt å se på når drevne syklister kaster seg utfor bakkene nesten uten å bremse.
Oppsummering: det var veldig kjekt å klare denne toppen også.,
Dagens tall: 52 km, 1580 meter stigning, max 9% (i tillegg: drakk tilsammen 5.5 liter drikke på turen)
Etter at sykler og annet utstyr var pakket inn i bilen igjen satte vi kursen tilbake gjennom Albertville og Chamberey. Heldigvis fant vi et kjekt hotell i rimelig tid og fikk både dusjet og spist middag.


Starten:

Høye fjell i det fjerne:

Landskapet åpner seg litt, men hvor er toppen?

Vi startet langt, langt der nede en gang.....

 

 
Dette er tydeligvis også en populær plass om vinteren:

 

Toppen i sikte. Kun 3 tunge kilometre igjen
 
 
5 meter igjen....


En må stå i kø for å bli fotografert her, og det er alltid noen som hjelper  til med å ta bilde.

torsdag 11. juli 2013

Dag 11 / 11-juli-2013

Vår siste frokost sammen med Anne Reidun og Oddbjørn i denne ferien ble inntatt i flotte omgivelser i huset Le Magnolia. Deretter ble bilene pakket og vi skilte lag.  AR og O satte kursen rett hjemover igjen mens vi hadde et oppdrag for Eirik om å hente 3 kasser vin han har hatt på lager i Tain l'Hermitage, rett nord for Valence. Vinen stod klar til avhenting og vi benyttet også anledningen til å kjøpe en del.
Planen er å sykle opp til Col de la Madeleine i morgen, så vi har nå kjørt til Moutiers i nærheten av der vi skal starte. Det blir en spennende tur. Værmeldingen er bra. 20 grader på toppen (1984 moh) i morgen.
I dag har bilen registrert temperaturer opptil 34 grader.
Det er dessverre ingen bilder i dag. Mobilen min er fremdeles død og AR og O kan ikke hjelpe til med bilder lenger siden vi drar hver vår vei. Bilder skal bli lagt inn senere.
Nå er det leggetid. Tidlig start i morgen.

Bilder:

Vinhenting og handling i Tain l'Hermitage:

Dag 10 / 10-juli-2013

Bilde 1: Nest siste lunsjpause på turen
Bilde 2: Det er alltid godsaker med til lunsj

Pacy-sur-l'Armaçon - Auxerre
Frokosten ble servert utendørs i dag, og allerede da var det godt og varmt. Vi har nå bestemt oss for å finne bilveier i stedet for å følge kanalen. Ifølge kart vi har er det ikke håp om bedre dekke på veien langs kanalen. Bilveier er det masse av i Frankrike, så det er ikke noe problem. Litt opp og ned i dag før vi til slutt triller ned til Auxerre og rett til en bar for å få noe kaldt å drikke. Det ble litt handling på vei til overnattingsstedet vårt (der vi satte bilene fra oss for 10 dager siden). Vertinnen ønsket velkommen og bød på kald drikke og yoghurt. Vi så antakelig ut som at vi behøvde noe....
Middagen ble inntatt i sentrum på en restaurant med elendig betjening. Uheldigvis en dårlig avlutning på turen.
I morgen er det avreise. Anne Reidun og Oddbjørn setter kursen hjemover igjen mens vi reiser sørover for å hente noe vin Eirik har på lager der.
Nærmere oppsummering av turen kommer senere. Nå er det veldig sent. God natt!

Dagens tall: 74 km / 4t 16m / 17.3 km/t

Dag 9 / 09-juli-2013

Bilde 1: Kjæledyr
Bilde 2: Høyballer

Pont Royal/Clamerey - Pacy-sur-l'Armaçon
En eksotisk frokost med 2 store høner som kommer kaklende inn på gulvet der vi spiser. Vertskapet behandler dem som kjæledyr og godsnakker med dem og gir dem en maiskolbe slik at de skal holde seg ute.
I dag har det vært sykling langs kanalen hele dagen. Dekket har vært vekslende, men ble veldig dårlig de siste milene. Med dårlig dekke får vi heller ikke sett så mye på utsikten, men vi ferdes fremdeles i et fint landbruksområde. Etappene er noe lengre enn først antatt, men det går greit. Varmen er tøff om ettermiddagen (opp mot 30) og vi begynner å bli lei av å drikke varmt vann som vi har på syklene.
I kveld overnatter vi i en liten by der en familie leier ut rom og driver restaurant. Akkurat det vi trenger. Vi fikk servert en flott middag på en uteterrasse. På vei tilbake til rommet skulle jeg (Egil) klappe en hund, noe som førte til at mobilen gled ut av brystlommen og ramlet ned en betongtrapp. Det tålte den ikke, så nå er jeg uten fungerende mobil. Derfor er bloggingen forsinket.

Dagens tall: 78 km / 4t 23m / 17.6 km/t