Typisk port inn til et italiensk hus, og innenfor venter hunden
Hilsen oss:
Siste sykkeldag! Det er alltid vemodig og spesielt med den siste dagen. Da er turen definitivt slutt og rutinene våre må endres helt. Sykkel er et fantastisk framkomstmiddel og gir en deilig frihetsfølelse. I dag har turen gått tilbake til Asti via Nizza, Mombercelli og Mongardino. Ikke beine veien men på små veier. Og det har definitivt gått opp og ned. Samme frodighet, intense farger og landskap som vi har hatt rundt oss de siste dagene. Lite trafikk generelt. Asti er en ganske stor by med en susende trafikk og vi må ikke nøle og vingle. Det går faktisk ganske godt. Vi er nå der vi startet på Cascina Rossa, et hyggelig bed&breakfast. Vertinnen serverte kaffe, te og hjemmebakst. Så kjørte hun Egil til garasjen der bilen vår har stått. Vertinnen er utrolig hjelpsom og hyggelig. Hun anbefalte en restaurant som ligger ca 15 min kjøring herfra. Det var et veldig hyggelig sted der vi spiste en flott middag sammen med bare italienere. Vertinnen anbefalte også å avtale vinsmaking i Canelli. Der skal vi i morgen ettermiddag. Ellers ønsker hun å høre om severdigheter i Norge, for sønnen har lyst til å reise til Norge. Vi skal snakke om det til frokost i morgen. Til oppsummering er vi kjempefornøyd med turen vår. Føler vi har sett mye av Piemonte og hit vil vi tilbake. Turen hadde ikke blitt slik den ble hadde det ikke vært for kartleseren. Med upresise kart har jeg skjønt dette har vært en utfordring. En honnør går også til baktroppen som har stått for alle matinnkjøp. Uten de hadde kartleseren både sultet og tørstet. Startsnoren som var kjøpt inn for turen ble kun brukt som tørkesnor. En honnør til baktroppen for det også :-)
Dagens tall:
60 km, 14.2 km/t, 4t 11min
Totalt for turen: 543 km på 9 dager. Ingen punkteringer eller andre problemer med syklene. Kun litt olje.
PS1: En observasjon: Italienere er veldig sosiale, men husene deres gjemmes bak svære hekker, smijernsgjerder og fjernstyrte porter. Merkelig. I tillegg har mange av dem hunder som bjeffer heftig når vi sykler forbi. Vi skvetter fælt men priser oss over at de er inngjerdet.
PS2: Bloggingen for i år avsluttes nå. Takk til de som har lest. Hvis noen vil ha mere informasjon om turen ta kontakt på epost til egil.bjorgo@lyse.net
Nå setter vi snart kursen hjemover til Norge for resten av ferien.
Takk for turen, seier eg og!
SvarSlettHar bytta hus i Piemonte, ikkje sykla, og må seie eg synes at dokke er gode som klarer alle bakkane, me kjørde bil der. Men eg veit og at de har det bra og ser og luktar og opplever meir på sykkel.
I morgon reiser me til Paris, for å sykle derfrå til London. Det blir nok lettare lende!