Dag 12,13 og 14 - 5 til 7 september 2022

 I dag ble det tidligere start enn vanlig. En annen uvanlig ting i dag var at vi ikke tok på de noe utsvetta sykkelklærne. I stedet ble det en grei 2 kilometers tur med T-skjorte og kortbukse fra hotellet til togstasjonen i Frankfurt. Stasjonen er stor og bråkete, med et par og tyve spor og høyttalere som hele tiden annonserer noe. Vi fant 'vårt' spor og ble opplyst om at sykkelvogna ville komme på felt F på perrongen. Toget er ca 400 meter langt og sykkelvogna var helt i motsatt ende. Da er det greit å ha god tid. Både syklene og vi fikk våre reserverte plasser. Togturen til Hamburg tok ca 4 timer. Det blir faktisk litt slitsomt når en må sitte med medisinsk FFP-2 maske på hele tiden. Fra Hamburg fikk vi plass på lokaltoget til Kiel. Her var det også grei plass til syklene.

Vi har gått litt rundt i Kiel i ettermiddag/kveld og  notert oss at her er det svære kjøpesentre og kanskje ikke så koselig bymiljø ellers.

I morgen triller vi bort til Norwegen-kaien og sykler ombord i Kiel-ferja. På onsdag formiddag starter siste etappe opp til Sollihøgda.

Vi avslutter bloggen for denne gang, men regner med å komme tilbake med flere sykkelturer. Kanskje ikke i år, men i alle fall neste år.

Takk til dere som har fulgt oss og takk for kommentarer. Det er veldig kjekt å vite at noe følger med oss 😎

Så litt oppsummering og kommentarer:

Total syklet distanse 646 km, av disse var 571 på selve rundturen fra/til Frankfurt.

Eneste uhellet var et fall da et skotrekk hang fast i en pedal, men det endte kun med et blåmerke. Ingen problemer med syklene bortsett fra at de nå trenger grundig vask og olje.

Det var stas å starte og avslutte turen med sykkel på Sollihøgda denne gangen.

Et lite hjertesukk til slutt: mange av sykkelveiene i Tyskland er humpete, ofte fordi røtter har ført til at asfalt/belegningsstein har  hevet seg. Noe slitsom i lengden...

Toget kommer:

Sykkelparkering på fjerntog (ICE). Her er det reserverte plasser. Noen sykler må henge i fronthjulet noe som fungerer helt fint.

Sykkelvogn på lokaltog. Her må vi passe på syklene på turen.

Telefonautomat!

Rigmor sier farvel for denne gang 😊

Dag 11 - Søndag 04 september 2022

 Hipp hurra for Ida som er 12 år i dag 🥳🎉

Siste sykkeldag. Nå har vi vært på hjul ganske lenge og det begynner å tvinge seg fram et behov for rene klær, men det holder nok til vi kommer hjem. Vi valgte å sykle Mainradweg på hele etappen i dag. Det er søndag i dag og veldig fint vær. Hele strekningen er særdeles tilrettelagt for rekreasjon og tur. Det var horder med folk ute. Alle slags syklister fra de spreke med racere til de mer langsomme og barn selvsagt, og noen med tilhenger med hunden oppi. På den samme veien var også mange gående. Interessant å oppleve dette selv om en stadig må bremse opp for gående og se seg godt for både forover og bakover. Sykkelveien går stort sett helt nede ved elven Main. Her er rasteplasser, serveringssteder med strandstoler og musikk. Mange campingplasser, parsellhager og selvsagt byer. Den fineste byen i dag var nok Aschaffenburg. En by med historie og sjel. I området her er mange ruiner etter romertiden. Romertidens nordligste grense gikk i dette området. 

På elva suste motorbåter opp og ned. Flere var på padletur og grupper av folk hadde kurs med padlebrett. Det virket lite innbydende å falle i en noe grumsete elv. Vannstanden ser normal ut for oss, men tørken har svidd av alt gress og trærne har allerede høstfarger. Målet i dag var Frankfurt og her er vi vel innstallert nå. I morgen formiddag tar vi toget til Kiel. Det blir en riktig avslappende dag. Tror beina har godt av det. 

Noen tilleggskommentarer:

I Tyskland er syklister stort sett nødt til å bruke sykkelveier og sykkelfelt. Det blir fort tuting hvis en våger å sykle på en vei der det er sykkelfelt/vei ved siden av. Dette betyr at også racersyklister på treningstur bruker sykkelveiene, noe som er skummelt kombinert med alle andre syklende og gående.

I byområder parkeres det halvveis på fortau og halvveis på veien, gjerne på begge sider. Dermed er det plass til bare en bil eller en sykkel. Bilen er nok nokså 'hellig' i Tyskland.

Ingen Teslaer er observert på 9 sykledager.

-----------

Oppsummering av turen kommer på vei tilbake til Norge 

-----------

Dagens tall: 73 km, 4 t 22 m, 16,7 km/t

Fin kombinasjon:

Vi fulgte Saar-Mosel-Main radweg i dag:

Farvel til munnbind:

Elvecruise:

En sykkel laget av kartong. Artig, men vanskelig å ta et bilde gjennom et butikkvindu:

Mye pynt på husene i Aschaffenburg:

En liten venn langs veien:

En av flere ferjer over Main. Ikke lange strekket:

Frankfurt:

Padlebrett med instruktør 

Dag 10 - Lørdag 03 september 2022

 Det var overraskende mange til frokost på hotellet vårt. En av gjestene kom bort og spurte om vi skulle i bryllup. Det skulle de og flere av de andre. Det er visst tid for bryllup, vi har observert flere underveis i dag. Vi begynte dagen med regntøy. Så tok vi det av for så å ta det på igjen en halvtime senere. I dag skulle vi ned alle de høydemetrene vi tok i går. Det begynte ganske flatt i jordbruksland. Vi så på kartet at vi skulle bratt ned en ganske trang dal. Vår engstelse for dårlige grusveier ble gjort til skamme. Sykkelveien var nyasfaltert. Vi suste nedover i regnværet. Det var juv ned på sidene og ganske vilt landskap. Etter vel 3 mil kom vi til Amorbach. Da kom sola og det ble varmt og deilig. Mens vi satt der og tørket regntøy og spiste, kom et par bort til oss. De var fra Bonn og hadde en hviledag fra sin sykkeltur. De hadde tre ukers ferie og den skulle de tilbringe på sykkelsetet. Vi utvekslet sykkelrutevalg på denne turen og snakket om tidligere sykkelferier. Mange felles erfaringer og mye å snakke om.

Vi syklet videre til Miltenberg der vi møtte elven Main igjen. Den syklet vi videre langs rett nordover. Elvene tiltrekker seg alltid mye folk, både gående og syklister. Langs elven på begge sider har vi passert flere store campingplasser. Nå er vi i byen Obernburg am Main. En liten og hyggelig by. Her spiste vi middag på en skikkelig tysk Biergarten.

I morgen er siste sykkeldag...

En observasjon i dag også:

Vi ble vekket kl 06.30 i dag av kimende kirkeklokker. Alle kirkeklokker her gir lyd fra seg hvert kvarter, ett slag for hvert kvarter. Hver hele time kommer det fire kvarterslag pluss tilhørende timeslag. Om natten er klokkene stille. Man trenger ikke klokke her...

Dagens tall: 65 km, 3 t 50 m, 16,8 km/t

Grunnet regnvær ble det ikke så mange bilder i dag og i tillegg er det begrenset hvor mange bilder vi kan ha med av elva Main ...

Pynt langs veien:

Ser noen noe merkelig med dette skiltet? Navigatøren ble lurt av slike skilt i alle fall en gang...

Rotete lunsjmåltid, men duken er på plass:

Skipsbygging langs Main. Når skipet er ferdig er det bare å skyve det uti elva:

Dag 9 - Fredag 02 september 2022

Vi forlot Heidelberg etter frokost i dag. Mange unge i studentalder satt ute og spiste frokost på kafeene. Hyggelig atmosfære her og en by vi gjerne kommer tilbake til uten sykkel. I dag handlet det om elven Neckar; en sideelv til Rhinen som starter sør for Stuttgart og møter Rhinen ved Mannheim. Neckar bukter seg som en orm og vi har fulgt den buktende elven fra Heidelberg til Zwingenberg, en strekning på vel 4 mil. 

Sykkelveien har gått ganske tett på elven og underlaget har vært ganske bra. På begge sider av elven går det trafikkerte veier som lager noe støy. Byene ligger tett og fint til på begge sider av elven. Igjen må vi beundre disse byene så innbydende og pene de er.

 Ved Zwingenberg startet dagens kraftanstrengelse. Vi tok av fra elven og skulle nå ta oss opp en bratt li, 400 meter ganske rett opp. Første km hadde asfalt, men så ble det brått slutt. En kjerrevei med løs, grov grus resten av oppstigningen. Vi slet i taushet begge to og opp kom vi. På toppen var vi ute av skogen og da åpenbarte det seg et stort sletteland med store åkre, flere små tettsteder og fin asfaltvei. Fasinerende rett og slett.

Nå er vi på et hotell i Strümpfelbrunn. Et lite sted, men med både hotell og restaurant. Mange gjester til middag og familien som driver hotellet sørget for riktig god oppvartning. I morgen er det meldt noe regn. Vi skal sykle mot elven Main, en noe lettere etappe tror vi.

En ny observasjon: Selv om vi ikke har sett mange elektriske biler så er sikkert mer enn halvparten av syklene vi ser elektriske.

Dagens tall: 52 km, 4 t 8 m, 12,5 km/t

Die alte Brücke i Heidelberg, som er fra 1788 og egentlig ikke så veldig gammel:

Vi overnattet i en annen bygning enn hotellet og hadde balkongen i andre etasje (glemte å ta bilde derfra):

Biehotell. Ingen så ut til å ha sjekket inn da vi var der:

Båttrafikk og et slott e.l. i det fjerne:

Man kan bli skremt av slike skilt... men det gikk bra 😊:

Nye briller?

Slik går det når en føler at en må gå ekstra langt fra veien for å slå lens:

Byen Hirschhorn. Vakkert:

Et slott ved Zwingenberg:

Det er fint i dalen der Neckar flyter nedover:

Dag 8 - Torsdag 01 september 2022

En rød soloppgang ble starten på en ganske lang dag på sykkelsetet. Vi spiste frokost sammen med deler av familien Mast som eier og driver dette hotellet. De kunne ikke huske å ha hatt norske gjester der før og vi ble ønsket veldig velkommen tilbake. Etter proviantering gikk turen videre inn dalen der vi bodde og så kom stigningen. Vi steg godt ca 6 km. Nydelig utsikt på toppen til alle kanter. Vi gledet oss til lange utforbakker på asfalt, men den gleden ble kortvarig. Det ble grov grus, humper og dumper i bratt lende istedet. Da vi kom ned på slettelandet dukket de gode sykkelveiene opp igjen. Sykkelturen vår har gått i fine naturområder og gjennom uttallige byer i dag også. Vi sykler på kryss og tvers der skiltene viser vår vei. Her i Tyskland er syklistene henvist til sykkelveiene og nettverket av merkede ruter er så stort at det krever litt å følge med alle skiltene og veiene. Vi har syklet litt feil av og til. Mange ganger om dagen må vi krysse bilveier og det er litt skummelt. Bilene kommer i rasende fart her og kjører veldig kontant. Vi lærer etterhvert hvordan vi skal håndtere trafikk-kulturen. I dag var målet Heidelberg. En stor by med en kjent 'Altstadt' og en av de viktigste universitetsbyene i Tyskland. Innfarten til byen var spesiell. Vi syklet i tett bytrafikk i 5 km før vi kom inn i Altstadt der vi bor nå. Her var egne sykkelfelt og lyssignal for syklister gjennom hele byen. En føler seg litt liten i dette store trafikkbildet, men det fungerer godt. Vi bor fint og godt med balkong og utsikt til elven Neckar. I kveld har vi gått rundt i gamlebyen. Her er bilfritt og det er et yrende folkeliv og spisesteder langs alle gatene og på de åpne plassene. En egen stemning med stemmesurret og latteren når mørket senker seg og det fortsatt er deilig temperatur ute.

Det kommer kanskje noen bilder fra gamlebyen i morgen når dagslyset kommer tilbake.

Noen observasjoner:

Sånn omtrent 1/3 av syklistene her bruker hjelm. Ser ingen spesiell kjønns- eller aldersfordeling. Mange bruker nok sykkelen til handleturer o.l. og da er nok hjelmen litt plagsom å ha med.

Vi har nesten ikke observert elektriske biler her. En tysk dame antydet at de var veldig dyre. De har nok ikke samme skattefordeler som hjemme. Fossil bil er det nok veldig sterk kultur for her.

Dagens tall: 80 km, 5 t 23 m, 14,8 km/t

Rundkjøring med pynt i Bretten:

For spesielt interesserte: her er dagens bensinpriser i denne delen av Tyskland. Antakelig noe billigere enn hjemme.

Vi fikk meldingen 'Vielen dank' og smilefjes etterpå:

Her må noen ha gjort en feil:

Fine blomster både til høyre og venstre i Bruchsal:

Plutselig var det et slott her:

Snedig sykkelreparasjonsstasjon. Alle verktøyene var bundet fast med nokså lange vaiere. Det samme var pumpa. Veldig praktisk innretning: